Hatter og høy.

I dag blåste det virkelig hatter og høy, så da jeg skulle leke litt med Birka ble hun skremt av vinden og hoppet og spratt rundt meg. Før jeg gikk ut i dag hadde jeg sett noen videoer på savvy klubben, bla en om hesters kroppsspråk. Der fokuserte de mye på skremt vs dominerende. Vanligvis om B hadde hoppet og danset ville jeg nok beroliget anderledes enn jeg gjorde i dag mye fordi jeg ville vært reddere. Av en eller annen mystisk grunn ble ikke jeg skremt av opptrinnet (jeg er jo i bunn og grunn ganske redd av meg). Etter flere forsøk bestemte jeg meg for å fortsette i stallen. og det v isste seg å være ganske int:) For hun var helt ok med at jeg viftet med gulerotpinne og tau rundt bein og kropp inne i boksen. Lot døra stå opp så hun ikke skulle føle seg helt klaustrofobisk, men ingen antydning til det i alle fall. Konklusjon: Birka ser ikke på meg som en trussel (positivt), men ei heller som noen hun kan føle seg trygg hos når verden rundt virker skummel (ikke særlig positivt), så da ser vi en målsetning:) Ellers lekte vi litt pinnsvin lek og brukte en god posjon tid på kos og stell av lipsen, som nå snart har røytet av halve kroppsvekta... Til slutt hang jeg en stund på beitet og koste med hestene.