Parelli connect

Parelli har forandret mitt forhold til hestene mine. Ikke det at forholdet var så skrekkelig i utgangspunktet;) Men det er alltid rom for forbedringer. Vi storkoser oss:) sjekk ut parelliconnect.com:)

Litt leketid med Bøki:)

I dag fikk jeg skviset inn litt hestetid:D

Så fikk leika litt med Bøki, og det var skikkelig artig. Vi holdt på med friendly og porcupine, i tillegg til litt generell leiing, med mye vendinger.Hun ble litt skremt da jeg begynte å løpe, for akkurat da var det noen som legde en høy lyd. Tror hun oppfatta det som at jeg syns lyden var farlig og at det var derfor jeg begynte å løpe. Vi senka hodet fint, svingte bakpart og forpart fint, med porcupine og rygga både fra sone en og to supert.

Jeg syns det var veldig uvant å leie med så langt leietau, men det funka kjempefint. Syns det blir litt i veien når vi jobber nært, men må nok jobbe litt med å få helt styring på det.

Ellers syns nok Birka at det var litt dårlig gjort at hun ikke fikk være med ut fra beitet, hang litt med dem på beitet etterpå, litt undemanding time som han Pat kaller det;). Jeg slapp Lipsen ned på det nederste beitet for å la henne se om hun hant et gressstrå eller to, men hun holdt seg ved bjørka.

Hatter og høy.

I dag blåste det virkelig hatter og høy, så da jeg skulle leke litt med Birka ble hun skremt av vinden og hoppet og spratt rundt meg. Før jeg gikk ut i dag hadde jeg sett noen videoer på savvy klubben, bla en om hesters kroppsspråk. Der fokuserte de mye på skremt vs dominerende. Vanligvis om B hadde hoppet og danset ville jeg nok beroliget anderledes enn jeg gjorde i dag mye fordi jeg ville vært reddere. Av en eller annen mystisk grunn ble ikke jeg skremt av opptrinnet (jeg er jo i bunn og grunn ganske redd av meg). Etter flere forsøk bestemte jeg meg for å fortsette i stallen. og det v isste seg å være ganske int:) For hun var helt ok med at jeg viftet med gulerotpinne og tau rundt bein og kropp inne i boksen. Lot døra stå opp så hun ikke skulle føle seg helt klaustrofobisk, men ingen antydning til det i alle fall. Konklusjon: Birka ser ikke på meg som en trussel (positivt), men ei heller som noen hun kan føle seg trygg hos når verden rundt virker skummel (ikke særlig positivt), så da ser vi en målsetning:) Ellers lekte vi litt pinnsvin lek og brukte en god posjon tid på kos og stell av lipsen, som nå snart har røytet av halve kroppsvekta... Til slutt hang jeg en stund på beitet og koste med hestene.

Parelli me;)

Det er lenge siden jeg først hørte om Pat Parelli, men det ble aldri til at jeg så noe nærmere på har enn å kikke innom nettsiden hans. Men så ble jeg inspirert av ei jeg kjenner til å se litt nærmere på karen og metodene hans, så jeg meldte meg inn i the Parelli savvy club, og et vell av informasjon åpnet seg! Mange likhetstrekk med Ellen Ofstad som har vært på flere kurs med (ikke så rart ettersom hennes intro til natural horsemanship var gjennom nettopp Parelli, så vidt jeg husker) Anyway, jeg digger systemet. Jeg syns ikke noe er bedre enn når ting kategoriseres, og elsker å forholde meg til lister, som jeg kan krysse av. Er som å få stjerne i boka av læreren;). Også er han veldig konkret og spesifikk:) Så nå har jeg da så smått begynt å leke de 7 lekene til Parelli med hestene. Stalltiden min er jo ganske begrenset ettersom jeg er hjemme med sønnen min på straks 10 mnd, men når han sover prøver jeg å komme meg i stallen (Har jo hestene hjemme så det funker jo). Hovedsakelig har jeg begynt med Bøki og Birka. Planen er å få ridd inn Bøki i sommer så det passer jo perfekt:)

En liten onsdagsblogg

Har visst ikke blitt så mye tid til å skrive her, nei.

Bøki og Birka står fortsatt hos trener. Bøki er nå kjørt en del, og det går greit. Hun har visst en tendens til å steile hvis det er noe hun ikke vil, eller om hun blir skremt. Det er noe nytt for meg, men tror kanskje hun fant ut at det var en måte å slippe unna da vi lastet henne for å dra til trener...ja, ja, så ha vi noe å jobbe med;) Desverre så ser det ut for at hun har en vridning i det ene frambeinet, som må "rønkes" for å se om det er mulig for henne å bli trent til trav. Hun var jo ganske skakk og rar da hun ble født, men innenfor normalen som dyrlegen sa. Håper hun i det minste kan bli ride/hobby hest... (kanskje ikke ta sorgene på forskudd, eller?)

Birka ser bedre ut på hurtigtrening (var å så henne på travbanen på lørdag), men har enda litt igjen. Trener trodde hun ville være klar for prøveløp om en måneds tid. Hun har blitt slankere, og godt er det. Kan jo ikke løpe fort om man er en liten julegris;)

Her er Birka, etter endt hurtigtrening på lørdag.

Birka har også blitt innridd nå, og ifølge trener ser det ut til at hun syns det er gøy å bli ridd:)

Her hjemme går Lipsen og Grana og koser seg med siste rest av beitet. På tide å få bort beitemagen til Grana også, for hun har blitt veeeldig god og rund i sommer....

Grana har i løpet av sommeren selv kurrert seg for "vannskrekken" sin. Hun har jo ikke villet drikke fra bekken på beitet engang (som de andre hestene drikker fra). I sommer stod hun i 14 dager i "Gaupedalen" da Bøki skulle avvennes. Der er en liten bekk, som egner seg til å drikke fra og den var tydeligvis så liten at hun fant ut at den var trygg, og etter noen dager sluttet hun å drikke fra vannkaret. Så nå drikker hun fra bekken, og fjorden hjemme også:) OG enda bedre: det er jo ikke noe stress å dra på tur over bekken lenger:)

Lipsen er i bedre form nå enn på lenge, utrolig hva Cortaflex kan gjøre!! Har jo brukt det før, men trodde ikke helt på det. Etter at hun begynte med det har hun vært haltfri og kan stå i den gamle boksen sin igjen (høy terskel inn i stallen, som hun ikke klarte på det verste). Utrolig, men i juni hadde jeg ikke sett henne trave på månedsvis, bare grisepass. Nå traver hun i vei som bare det, og tar seg gjerne noen runder i galopp også, gamla mi:)

Her har vi dem:-)

Umulias hester er tre kaldblodshopper: Grana og hennes to avkom, Birka (3 år) og Bøki (1 år). Og Islandshoppa Lipsen (30 år). Lipsen har vært hos meg siden hun var 12 år, og vi har hatt masse morro sammen:-). Nå er hun pensjonist, og det eneste "arbeidet" hun utfører er at min datter på 2 og 1/2 år rir noen runder på plenen. Grana har vært hos meg i 3 1/2 år, og Birka og Bøki er født her på gården. Birka står hos trener, for å prøve seg som traver. Hun sliter litt med tiden, noe som muligens har sammenheng med at hun er tungpustet. Hun var sjuk som føll, og vi lurer på om det kan ha en sammenheng. Nå venter vi på nye prøveresultater, for å se om de kan finne ut hva det er. Bøki reiste til den samme treneren i dag, for å bli innkjørt. Dette burde vært gjort før sommerbeitet, men tiden strakk ikke til. Nå er hun i alle fall avgårde, etter en noe dramatisk lasting på henger, med grime og leietau som røyk. Stakkar hun har ikke vært på henger siden hun var bitte liten. Gikk bra til slutt, med litt klikking (hun er noe klikkertrent), masse tålmodighet og endel sammarbeid;-) Birka, kjørt av trener. Bildet er tatt nå i våres.

Lipsen

Birka og Lipsen, da Birka var hjemme på sommerbeitet i fjor sommer.

Grana, på sommerbeitet i år.

Bøki og Lipsen, nå i sommer.